For de av dere som følger med på facebook-sida så har jeg snakket litt om hjemmelaget pizza i det siste. Dilemmaet jeg har presentert er: skal man satse på å lage noe helt eget, altså en typisk hjemmelaget pizza? Eller skal man prøve å komme nærmest det man får på restaurant? Fordelen med å satse på en typisk hjemmelaget pizza er at man ikke prøver å ligne noe annet. På den måten kan det egentlig heller ikke bli feil. Likevel har jeg ikke klart å holde meg unna denne oppgaven, nemlig å oppnå en pizza med tynn og sprø bunn lik den man får på italienske restauranter, hjemme i mitt eget kjøkken. Etter litt prøving og feiling føler jeg nå at jeg begynner å få tak på det. Jeg har prøvd forskjellige sauser, meltyper og topping. Det største problemet man møter når man skal prøve å lage tynn og sprø pizza hjemme er ovnen. Overvarme, undervarme, eller varmluft? Skal man steke pizzaen nederst, i midten eller øverst? Hva slags temperatur skal man bruke? Jeg føler jeg har kommet frem til det beste oppsettet for en vanlig ovn. Dette skal jeg presentere iløpet av nær fremtid. Først vil jeg uansett fortelle om et viktig skritt i denne "pizzaprossesen":
Jeg kom frem til at jeg ville prøve fenomenet pizzastein. For de som ikke vet hva det er, så er det altså "steiner" eller rettere sagt, steinplater, som er tilpasset bruk i vanlig ovn. Ved å varme opp disse simulerer du den kraftige undervarmen du får i "proffe" pizzaovner (både vedfyrte og elektriske). Det er denne varmen som gir deg den virkelige sprø bunnen - samtidig vil den gi pizzaen din et rustikk preg. Jeg ville utforske om dette faktisk var vesentlig for et godt resultat eller ikke så jeg tok en tur på storosenteret og sjekket ut utvalget i diverse butikker. Jeg ble desverre ikke helt overbevist, og etter en passe lang telefonsamtale med min personlige rådgiver innen matlaging, Desmond, bestemte jeg meg for "å ta saken i egne hender". Dagen etter tok jeg turen til "steinsenteret" på Furuset for å finne min egen unike pizzastein. Her fikk jeg hjelp av hyggelige ansatte.
Steinentusiasten?
Midt oppi steinrestene bak bygget fant vi en skiferplate som virket passende. Jeg trodde først den var litt stor, men den viste seg å passe som hånd i handske (hvis ikke ville jeg hatt tilgang til kutter). Beviset:
Fordelene med å kjøpe stein hos en steinforhandler er flere:
1. Det er billigere. Jeg betalte hundre kroner. De billigste "pinglene" på jernia koster 210 kr.
2. Du får en tykkere stein (som ganske sikkert gir en mer "solid" varme)
3. Du kan finne en stein med grovere overflate, som vil forsterke rustikken.
4. Du får en god historie å fortelle.
Jeg fryktet litt at den ville sprekke, og det gjorde den forsåvidt litt, men bare i høyden (se venstre side på bildet), slik skifer ofte gjør. Den virker likevel fortsatt like hel etter to oppvarminger. Det viktigste er bare å la alle temperaturforandringer gå gradvis, altså ikke ta den ut glodvarm for å kjøle den ned. Jeg var egentlig ikke klar over hvor massive krefter som er i spill når en slik tung stein varmes opp til 250 grader. Best å ikke yppe med den!
Spørsmålet nå er: er det noe forskjell? Eller er dette med "pizzastein" bare gimmick? Jeg vet svaret - og vil dele det med deg i løpet av helgen! Stay tuned.
Dette innlegget ble først publisert 8.oktober 2010 på matentusiasten.blogg.no
Jeg kom frem til at jeg ville prøve fenomenet pizzastein. For de som ikke vet hva det er, så er det altså "steiner" eller rettere sagt, steinplater, som er tilpasset bruk i vanlig ovn. Ved å varme opp disse simulerer du den kraftige undervarmen du får i "proffe" pizzaovner (både vedfyrte og elektriske). Det er denne varmen som gir deg den virkelige sprø bunnen - samtidig vil den gi pizzaen din et rustikk preg. Jeg ville utforske om dette faktisk var vesentlig for et godt resultat eller ikke så jeg tok en tur på storosenteret og sjekket ut utvalget i diverse butikker. Jeg ble desverre ikke helt overbevist, og etter en passe lang telefonsamtale med min personlige rådgiver innen matlaging, Desmond, bestemte jeg meg for "å ta saken i egne hender". Dagen etter tok jeg turen til "steinsenteret" på Furuset for å finne min egen unike pizzastein. Her fikk jeg hjelp av hyggelige ansatte.
Steinentusiasten?
Midt oppi steinrestene bak bygget fant vi en skiferplate som virket passende. Jeg trodde først den var litt stor, men den viste seg å passe som hånd i handske (hvis ikke ville jeg hatt tilgang til kutter). Beviset:
Fordelene med å kjøpe stein hos en steinforhandler er flere:
1. Det er billigere. Jeg betalte hundre kroner. De billigste "pinglene" på jernia koster 210 kr.
2. Du får en tykkere stein (som ganske sikkert gir en mer "solid" varme)
3. Du kan finne en stein med grovere overflate, som vil forsterke rustikken.
4. Du får en god historie å fortelle.
Jeg fryktet litt at den ville sprekke, og det gjorde den forsåvidt litt, men bare i høyden (se venstre side på bildet), slik skifer ofte gjør. Den virker likevel fortsatt like hel etter to oppvarminger. Det viktigste er bare å la alle temperaturforandringer gå gradvis, altså ikke ta den ut glodvarm for å kjøle den ned. Jeg var egentlig ikke klar over hvor massive krefter som er i spill når en slik tung stein varmes opp til 250 grader. Best å ikke yppe med den!
Spørsmålet nå er: er det noe forskjell? Eller er dette med "pizzastein" bare gimmick? Jeg vet svaret - og vil dele det med deg i løpet av helgen! Stay tuned.
Dette innlegget ble først publisert 8.oktober 2010 på matentusiasten.blogg.no
Jeg fikk laget en stein av granitt. Den knakk i to etter 20 pizzaer. Ingen raske nedkjølinger. Knakk mens jeg stekte pizza.
SvarSlettHei,
SvarSlettbegynner å bli gammelt dette innlegget nå, men du leser vel kanskje likevel kommentarer? Jeg skaffet meg også nettopp en pizzastein på samme måte som deg, kjøpte en skiferplate hos en steinhugger. Har prøvd den bare en gang foreløpig, bakte et brød på 175 grader for å starte litt forsiktig, så får jeg gå opp i varme og prøve pizza etterhvert. Et problem jeg opplevde, var at det satt fast bittesmå grå flak av steinen på undersiden av brødet. Har du opplevd noe lignende?
En annen ting jeg lurte på var om det kanskje kunne være helsemessige problemer med å bruke en slik stein. Jeg tenker da først og fremst på f.eks. bly (og evt andre stoffer man helst ikke vil ha i maten), vet du om det finnes slikt i skifer?
Hei!
SvarSlettNei, jeg har ikke opplevd at det sitter fast stein under pizza/deig. Er det som sand, eller er det større flak? Jeg kjørte steinen opp til 250 grader med en gang, og vaska vel også overflata med en børste, hvis jeg ikke husker feil.
Det helsemessige har jeg ikke tenkt på, egentlig. Google litt om skifer, og det består jo av sand og leire - vet ikke hvor mye metaller osv det er i sånt. Fortell meg gjerne om du finner ut av det :)
Ikke som sand, nei, mer som flak, men ikke så store. Har sett flak på max et par millimeter.
SvarSlettHar også vaska steinen min først, og varmer den opp veldig forsiktig hver gang. Har et håp om at det skal gå over etterhvert, at endel flak kanskje løsner lett nå i begynnelsen, men at det etter endel runder med pizza og brød ikke er flere løse flak igjen. Kommer i hvert fall uansett til å studere undersiden av brødene ganske nøye en god stund fremover, for sikkerhets skyld.
Ang helse er det vel sikkert ikke noe problem. Fant noen som nevnte bly, men hvis man googler finner man jo helseproblemer om hva som helst, så man må vel være litt edruelig her. Tror ikke det er noen grunn til bekymring.
Jeg får perfekt sprø pizzabunn ved å tilsette Fiberfin( et fiberrikt hvitt mel kjøpt på funksjonell mat på nett) et par ss er nok til en stor bunn.
SvarSlett