Indisk: Anmeldelse av Riwaj of India på Grünerløkka

Det var etter en lang dag med flytting, at vi bestemte oss for å spise på den nyåpnede indiske restauranten øverst i Thorvald Meyers gate. Vi møtte opp relativt seint (klokka var over halv ti på kvelden), og ble møtt av et fullt lokale. Heldigvis ble vi lovet et bord en halvtime seinere. Da vi så kom tilbake, viste det seg at kjøkkenet egentlig hadde stengt, men siden vi (ved en misforståelse) hadde blitt lovet bord, fikk vi selvsagt dette. Vi ble hele tiden behandla pent av servitørene, og det var aldri sure miner å se, selv om vi var lovlig seint ute.

Riwaj of India har åpnet i Sults gamle lokaler, og stedet virker som en stor satsning. Innredninga er stilig og gjennomført - det er en myte at et restaurantlokale nødvendigvis må bære sterke preg av kitch for å virke "indisk". Village Tandoori på Frogner og nå Riwaj of India er gode eksempler på at det ikke nødvendigvis trenger å være slik

Bildet hentet med antatt tillatelse fra riwaj.no

Jeg bestilte det jeg vanligvis alltid bestiller, nemlig chicken tikka. Noen minutter senere kom servitøren tilbake og informerte oss om at de desverre var tom for dette. Det var i bunn og grunn ikke noe problem for meg - jeg setter faktisk pris på en liten tvungen omstendighet som dette, for å smake på andre retter (nå må det sies at jeg allerede har smakt chicken tikka der en gang før). Og siden vi tross alt var seint ute, har jeg full forståelse for at dette kan skje. La det derfor ikke være noe ondt blod mellom meg og kokkene! Vi bestilte heller en Pepper Chicken med rødvin og en Tandoori King Prawns - med andre ord: En gryterett og en grillrett. Prisene på hovedrettene ligger stort sett mellom 200,- og 240,-. Mens vi ventet på maten fikk vi papadoms, yogurtdip, agurksalat og chutney.

Pepper Chicken'en var en ny smaksopplevelse for meg - en fyldig saus med rødvin og peppersmak, som nesten minnet om en slags viltgryte. Kyllingen var ikke tørr, slik den ofte blir i gryteretter. Porsjonen var også større enn gryteretter på andre indiske restauranter, hvilket er viktig - gryteretter har en tendens til å bli små i forhold til tandooriretter. For meg er det likevel vitalt å sjekke om kokkene kan håndtere tandoorovnen, så Tandoori King Prawns'en ble nok en positiv overraskelse. Kongerekene var perfekt tilberedt. En tydelig smak av gurkemeie ga rekene en litt "jordlig" smak, som fremhevet den kraftige grillsmaken. Tandooriretten ble servert på en sizzlepanne med mye løk, dandert med andre grønnsaker og frukt. Sausen som ble servert ved siden av, var av den mindre fyldige typen (uten at det trenger å være negativt) - egentlig en ganske standard saus, med en litt mer distinkt tomatsmak enn på for eksempel Jewel of India. Den tilførte ikke det lille "wow'et", som sausene på Village Tandoori eller Taj Mahal gjør, men den er absolutt godkjent. Styrkegradene her er normale - de følger den samme standarden som de andre store indiske restaurantene i Oslo. Med maten fikk vi servert gode chutneyer. Chutney til mat er med å skape nye smaksdimensjoner: Tenk deg den ekstreme sødmen fra mangochutneyen, eller friskheten kombinert med sterkheten fra myntechutneyen. Et absolutt must! Nanet var det eneste som skuffa meg: Ganske deigete, uten sprø nedre del, og med litt lite salt. Byens beste nan får du fortsatt på Jewel of India. Egentlig er det synd å avslutte med det negative - så la meg heller legge til at fra mitt første besøk på Riwaj, går jeg helt klart også god for deres Chicken Tikka og Butter Chicken. Spør forresten gjerne om deres plommechutney! La det uansett ikke være noen tvil om at Riwaj of India er oppe blant de beste indiske restaurantene i Oslo, både hva mat, atmosfære og service angår.

___________________

Følg Matentusiasten på facebook!

Krydderlaks

Mine samboere oppdaget denne oppskriften for rundt ett år siden. Den står i Tom Victor Gausdal og Ole Martin Alfsens Mat og drikke, og danner en helt vanvittig god smakskombinasjon, som du absolutt må prøve. Rettens særpreg ligger ikke bare i kombinasjonen av fem forskjellige kryddere, men også i det faktum at krydderne skal ristes i en tørr panne. Dette forandrer og fremhever krydderne på en helt spesiell måte.

Aller først må vi snakke om laksen. Den skal serveres med en rå kjerne. Jeg foretrekker den veldig rå - derfor bruker jeg alltid laks av god kvalitet, gjerne vakumpakket av merke Lerøy, Salma, og så videre. Denne koster selvfølgelig litt mer enn frosne filéter, men jeg synes virkelig du får det du betaler for. Tenk litt på det som en biff. Der er vi vant til å betale opp til 400 kroner kiloen for prima vare - hvorfor skal vi ikke kunne betale 220 kroner kiloen for prima vare laks?

La oss la laksen ligge, og heller ta for oss krydderblandingen. Den består av:

1 ss sort pepper
5 kardemommefrø
1 ts korianderfrø
2 stk. stjerneanis
1 ts fennikelfrø

Alt krydderet må kjøpes helt. Det enkleste og billigste er å kjøpe disse i innvandrerbutikker. Dette ristes på relativt høy varme i en tørr stekepanne, og knuses deretter i en morter. I begynnelsen var jeg usikker på hvor godt krydderblandingen skulle ristes. Nå synes jeg det blir bedre jo lenger man rister den - jeg har enda ikke opplevd at det har vært for brent. Man kan med fordel lage opp større mengder krydder, og lagre det i en lufttett beholder i skapet. På bildene har jeg gjort nettopp dette. Forholdet mellom krydderne er selvfølgelig beholdt.

Krydderet ristes til fargen er tydelig mørkbrent...

...og finknuses i en morter. Den ferdige krydderblandingen ser i fargen omtrent ut som kaffe.

Selve fremgangsmåten for å steke laksen er enkel. Det er ganske viktig å bruke temperert laks, ellers risikerer du at den blir kald i midten. La derfor gjerne laksen stå i én time på kjøkkenbenken før du setter i gang. Uansett: Du deler laksen opp i porsjonsstykker, salter de litt på hver side, og gnir de lett inn med krydder til alle flater er dekket. Laksen stekes i litt olje i mellom et halvt og ett minutt på hver side. Ikke stek laksen for lenge! Om du ikke vil ha den like rå som det jeg foretrekker, så la den i det minste forbli mørkerosa og blank - om laksen blir helt hvit og matt, er den overstekt. Den vil kjennes som lim mellom tennene, og den typiske fiskefettsmaken mange ikke er så glad i, vil dominere.

Jeg serverer laksen med noen skiver avocado, cantaloupemelon og kokt bulgur toppet med koriander. Soyasaus er et must! Om du har krydderblandingen klar, tar det maks tjue minutter å tilberede denne retten.

Retten passer godt både til hverdags og til fest. Du er nesten garantert at gjestene dine vil få en ny smaksopplevelse. Om du ønsker å vite hva slags vin som anbefales, foreslår jeg at du slår opp i Gausdal og Alfsens Mat og drikke. Takk til dem, for en fantastisk oppskrift!